Se for deg en verden der neandertalere overlevde i stedet for å dø ut for omtrent 40 000 år siden—og at de fortsatt levde sammen med mennesker i dag. Hvordan ville samfunnene våre sett ut? Hvem ville vært den dominerende rasen? Ville det vært harmoni eller konflikt mellom disse to hominidene? Hva kunne ha vært.
Neandertalerarven
Homo neanderthalensis var våre nærmeste evolusjonære slektninger. De hadde levd i Europa og deler av Asia i hundretusener av år før de forsvant. Disse hominidene var dyktige jegere som laget verktøy og hadde komplekse samfunn. Moderne mennesker (Homo sapiens), som oppsto i Afrika, spredte seg over hele verden og drev til slutt bort eller absorberte befolkningene de kom i kontakt med. Men hva hvis neandertalerne ikke hadde dødd ut?
Sameksistens og sosial struktur
Hvis begge arter fortsatt eksisterte, måtte hver av dem tilpasse seg den andres tilstedeværelse. Med sin sterke bygning og tilpasninger til kaldt vær, kunne neandertalerne ha fortsatt å dominere i høyere breddegrader og fjellområder. I mellomtiden kunne moderne mennesker trives i ulike andre miljøer takket være deres større allsidighet.
Sosial integrasjon
Det kan også ha vært komplekse samfunnsstrukturer som involverte begge grupper. Neandertalerne og moderne mennesker kan i utgangspunktet ha holdt seg stort sett adskilt på grunn av geografisk avstand, men uunngåelig blandet seg over tid. Innavl mellom dem kunne til og med ha ført til fysiske blandinger som resulterte i hybride individer med unike kognitive evner.
Arbeidsdeling
Kanskje på grunn av sin muskuløse bygning, kan neandertalerne ha hatt fysisk styrke og utholdenhet som gjorde dem i stand til å utmerke seg i fysisk krevende jobber som bygging, graving eller andre former for tungindustri. Mens moderne menneskers kreativitet var kjent, for eksempel innen vitenskap, ville slike roller ikke vært strengt delt langs artslinjer, men ville avhenge av individuelle ferdigheter.
Intelligens og kognitive evner
Å bestemme intelligens mellom forskjellige arter er utfordrende. I dette tilfellet er situasjonen enda mer komplisert siden begge grupper er hominider med store hjerner som viser noe potensial for intelligens, men det er fortsatt uklart hvor like eller forskjellige disse evnene var i praksis. Neandertalerne laget verktøy, kontrollerte ild og hadde muligens symbolsk tenkning, som antydet av hulekunst og begravelsespraksiser.
Læring og innovasjon
I en slik verden, der begge artene eksisterte side om side, ville hver ha hatt fordel av å lære av den andre. Neandertalenes praktiske kunnskap om miljøet deres kunne blitt kombinert med moderne menneskers innovative problemløsningsevner for å skape nye måter å gjøre ting på. Denne delingen kan ha ført til raske fremskritt innen ulike felt, fra medisin til teknologi.
Dominans og maktdynamikk
Det er vanskelig å forutsi hvilken art som kunne ha vært dominerende, da det kunne ha vært flere sentre for dominans avhengig av region eller kontekst. For eksempel kan neandertalere ha hatt fysiske fordeler over moderne mennesker i harde miljøer, mens sistnevnte kan ha vært mer innflytelsesrike på grunn av tilpasningsevne og kreativ tenkning i tempererte eller mangfoldige omgivelser. Til slutt kan det kanskje ikke så mye avhenge av ens artstilhørighet, selv om dette vil spille en rolle, akkurat som individuelle evner eller bidrag til samfunnet.
Å løse konflikter
For å forhindre kamper, måtte begge arter utvikle sterke styrings- og konfliktløsningssystemer. De kan sikre rettferdige beslutninger ved blandede råd eller andre styringsorganer som inkluderer representanter fra begge arter. Forståelse kunne bli bygget gjennom kulturutvekslingsprogrammer, felles utdanningsinstitusjoner og samarbeidsprosjekter.
Det kulturelle landskapet
En verden med neandertalere ville vært så rik, livlig og mangfoldig i kultur. De to artenes kunst, musikk, litteratur og tradisjoner ville blitt blandet sammen til et vakkert teppe av menneskelig uttrykk.
Kulturelle bidrag
Neandertalerne ville bringe sitt eget unike perspektiv til kunst og vitenskap, mens moderne mennesker deler sitt. Det vil være festivaler som feirer arven til begge arter; museer som viser vår felles historie, samt felles kunstneriske prosjekter blant mange andre.
Språk og kommunikasjon
Begge språkene kunne smelte sammen, noe som ville føre til en rikere språklig mangfoldighet enn noen gang opplevd på jorden så langt; dette kan skje gjennom innavl eller bare ved å lære hverandres språk over tid, noe som vil føre til bedre kommunikasjon mellom de to gruppene mennesker som trenger det mest i dag, når misforståelser er utbredt på grunn av mangel på ordentlige midler som gjør at vi kan forstå hverandre lett, siden ingen av oss er villige nok, men også i stand til å oppfylle slike krav hvis de noen gang blir stilt, der muligheten for fredsbygging ligger, ikke bare mellom disse samfunnene, men globalt også.
En hypotetisk harmoni
Selv om denne situasjonen er rent hypotetisk, fremhever den viktigheten av mangfold og samarbeid. Dominans kan avhenge av situasjoner snarere enn å være artsbasert, derfor bør det legges vekt på å arbeide sammen i stedet for å konkurrere mot hverandre, hvor neandertaler-menneske sameksistens blir en mulighet for gjensidig læring, utnyttelse av styrker og økt motstandskraft innen samfunn som sannsynligvis er preget av dominans på individuelt nivå i forhold til ulike grupper eller individer innen samme fellesskap som setter seg selv opp som vinnere mens andre taper, og dermed fremmer fredelig sameksistens ikke bare mellom de som bor side om side, men også på tvers av grenser der mennesker møtes, spesielt mennesker fra forskjellige kulturer som ikke forstår hverandres måter på grunn av mangel på felles forståelse.