Hva om vi kunne reise på tvers av galakser på et blunk, og nå de mest fjerne stjernene og planetene like raskt som vi reiser mellom byer i dag? Dette er en populær visjon i science fiction-litteratur, men hvor nær er vi å gjøre det til virkelighet? I disse samtalene dukker alltid to interessante ideer opp: Star Treks warp-drift og Alcubierre-driften, som er rent teoretisk innenfor reell fysikk. Deres nyhet vil derfor bli sett på for å fastslå hvorfor de er så spennende og likevel umulige.
Warp-driften – Ikonisk Visjon fra Star Trek
Serien "Star Trek" introduserte oss for konseptet med warp-drift som lar et romskip bevege seg med hastigheter raskere enn lyset ved å “warp” rom-tid. Det som gjør det veldig tiltalende er at denne måten omgår de konvensjonelle fysikkens begrensninger pålagt oss av lys-hastighetsbarrieren.
Hvordan fungerer det?
I “Star Trek” skaper warp-driften warp-felt med dilithiumkrystaller og antimaterie. Disse warp-feltene skaper en “warp-boble” rundt romskipet, som kontrakterer rommet foran det samtidig som det ekspanderer bak det. I utgangspunktet fungerer denne boblen som skipet, der det kan gli gjennom rommet uten å krysse grensene med lysets hastighet. Med slik teknologi på plass ville USS Enterprise kunne krysse galaksen ikke på århundrer eller år, men kun på dager eller uker.
Alcubierre-driften – Virkelig Science Fiction?
Fysikeren Miguel Alcubierre foreslo en teori i 1994 som bærer bemerkelsesverdig likhet med warp-drifter kjent i dag som Alcubierre-drift. Den undersøker om rom-tid selv kan manipuleres for at vi skal oppnå hastigheter høyere enn lys ifølge den generelle relativitetsteorien gitt av Einstein.
Hvordan fungerer det?
Alcubierres idé involverer å skape en lignende type warp-boble hvor romtiden kontrakterer foran, og ekspanderer bak romfartøyet. Teknisk sett innebærer dette at skipet ikke beveger seg raskere enn lyset innenfor sin spesifikke lokalitet; imidlertid blir det båret bort av en krumning av rom-tid.
En Sammenligning: Science Fiction versus Vitenskapelig Faktum
Energikrav
Warp-drift: I “Star Trek” brukes fiktiv antimaterie og dilithiumkrystaller som energikilde for warp-driften, noe som er lett gjennomførbart.
Alcubierre-drift: Ifølge Alcubierre er energien som trengs for å generere en warp-boble enorm. Det ble opprinnelig anslått å være mer enn det som ville blitt frigjort hvis Jupiters totale masse ble omdannet til ren energi. Nylige justeringer har senket dette tallet noe, men det forblir fortsatt utenfor våre nåværende kapabiliteter.
Exotisk materie
Warp Drive: I Star Trek-universet brukes dilithiumkrystaller i stedet for merkelige materialer fordi de ikke eksisterer i virkeligheten.
Alcubierre Drive: Alcubierre-versjonen trenger “exotisk materie” med negativ energitetthet for å holde warp-boblen stabil. Derfor har ingen sett eller laget slikt materiale, og det forblir alltid teoretisk i natur, og er gjenstand for debatt i mange publikasjoner.
Praktiskhet
Warp Drive: Dette er hva som gjør “Star Trek” så morsomt – flotte historier som finner sted i verdensrommet. De trenger ikke å adlyde de fysiske lovene vi for tiden forstår.
Alcubierre Drive: Likevel grenser denne tanken til upraktiskhet, selv om den er basert på ekte fysikk. Dens energikrav alene, samt behovet for exotisk materie, gjør det til en fristende, men uoppnåelig mulighet i dag.
Både warp drive og Alcubierre tvinger oss til å strekke fantasien vår og tenke utover grensene for dagens teknologi. De er en utfordring for forskere og ingeniører til å utforske nye grenser, og inspirerer generasjoner til å drømme om hva som er over dem.
Konklusjon
Vi må kanskje fortsatt være klare en dag for å bygge en ekte warp- eller Alcubierre-drive, men disse ideene fortsetter å presse oss fremover i drømmer og utforskning. Ingen kan forutsi hva som vil skje i fremtiden. Hvem vet? Fysikken har utviklet seg mye siden den gang. Med noen forbedringer i fysikk så vel som teknologi, kan det til og med være mulig at dagens umuligheter blir morgendagens realiteter. Men inntil da kan vi finne trøst i de fortsatte eventyrene til Star Treks USS Enterprise og lignende fantasifulle spekulasjoner fra fysikere.
Så kan vår fremtid være reiser raskere enn lyset? Drømmen forblir i live; med hver forskning som er gjort nylig, ser det ut til at det ikke er noe som å være oppe hele natten og stirre på stjernene.