Første verdenskrig, også kjent som den store krigen, var preget av ulike slag som endret historien. Enorm skala, store tap og fremveksten av nye militærstrategier og teknologier karakteriserte disse slagene. I denne artikkelen vil vi se på noen av de viktigste slagene i første verdenskrig, hva de betydde for historien og hvorfor de fortsatt regnes som blant de mest betydningsfulle hendelsene i militærhistorien.
1. Slaget ved Marne (1914)
Oversikt: Det første slaget ved Marne, som varte fra 6. september til 12. september 1914, var et avgjørende slag i starten av første verdenskrig som satte en stopper for den tyske offensiven inn i Frankrike og innførte skyttergravskrig.
Betydning: Dette spesifikke slaget markerte vendepunktet som ødela Tysklands Schlieffen-plan, hvis mål var å vinne raskt gjennom Belgia og inn i Frankrike. En motoffensiv fra de allierte styrkene presset tyskerne tilbake, og tvang dem ut av Frankrike og inn i en lang og vanskelig stilling på vestfronten.
2. Slaget ved Verdun (1916)
Oversikt: Slaget ved Verdun fant sted mellom 21. februar og 18. desember 1916 som et av de lengste og mest kostbare slagene i første verdenskrig, kjempet mellom franske og tyske hærer i nordøstlige Frankrike.
Betydning: Verdun epitomiserte besluttsomhet og motstandskraft fra franske soldater. Mer enn trekvart million soldater ble drept eller såret under dette slaget alene. Verdun ble derfor synonymt med fransk patriotisme mot tysk aggresjon.
3. Slaget ved Somme (1916)
Oversikt: Fra 1. juli til 18. november 1916 står Somme-kampanjen som et av de store slagene under første verdenskrig, der britiske og franske tropper angrep tyske posisjoner langs en front på femten mil i Nord-Frankrike.
Betydning: Dette slaget var spesielt kjent for sitt enorme dødstall, spesielt på den første dagen, som forblir den blodigste dagen i britisk militærhistorie med mer enn 57 000 tap. Slaget ved Somme markerte introduksjonen av stridsvogner i krigføring og fremhevet en grusom realitet av skyttergravskrig.
4. Slaget ved Gallipoli (1915-1916)
Oversikt: Dardanellene-kampanjen varte fra 25. april til 9. januar 1916 og var en av de viktigste offensivene ved Gallipoli-halvøya i Tyrkia. Britiske, franske, australske og newzealandske styrker deltok også fordi de ønsket å erobre den osmanske hovedstaden Konstantinopel (Istanbul).
Betydning: Kampanjen var et alliert nederlag, men en stor seier for det osmanske riket. Den understreket vanskelighetene som ble møtt i amfibiske operasjoner og hadde langvarig sosial og kulturell innvirkning på Australia og New Zealand; hendelser som blir minnet på ANZAC-dagen hvert år.
5. Slaget ved Jylland (1916)
Oversikt: Mellom 31. mai og 1. juni 1916 fant det sted det som anses som den største sjøslag under første verdenskrig, kjent som Slaget ved Jylland, som involverte Grand Fleet fra den britiske marinen og High Seas Fleet fra den keiserlige tyske marinen.
Betydning: Til tross for et taktisk uavgjort som førte til at begge sider hevdet seier, bekreftet dette slaget Storbritannias overlegenhet over Tyskland til sjøs, noe som gjorde den tyske marinen stort sett ikke-operativ i resten av krigen, samtidig som det markerte høydepunktet for slagskip.
6. Slaget ved Passchendaele (1917)
Introduksjon: Dette slaget, som også refereres til som det tredje slaget ved Ypres, fant sted innen Ypres Salient i Belgia fra 31. juli – 10. november 1917.
Betydning: Krigen huskes for sine ekstremt forferdelige forhold, som inkluderte konstant regnvær og gjørme som fullstendig slukte soldater, hester og utstyr. Til slutt tok de allierte over landsbyen Passchendaele, men til en høy kostnad, da det var hundretusener av tap.
7. Slaget ved Cambrai (1917)
Introduksjon: Den britiske hæren brukte stridsvogner i stor skala i et slag kjent som Cambrai, som ble utkjempet mellom 20. november – 7. desember 1917.
Betydning: Stridsvognene viste sin evne til å bryte gjennom inngravde posisjoner og forandre krigføring for alltid under Cambrai. Selv om de innledende gevinstene ikke kunne utnyttes fullt ut, avdekket kampene metamorfosetaktikker i krig, og satte dermed ny betydning for pansrede enheter.
8. Våroffensiven (1918)
Oversikt: Det er mulig å referere til det som våroffensiven eller Ludendorff-offensiven, siden det var en serie tyske angrep på vestfronten mellom mars-juli 1918.
Betydning: Dette var Tysklands siste forsøk på å vinne krigen før den fulle ankomsten av amerikanske styrker. Etter tidlige suksesser førte motangrep fra de allierte til utmattelse og tilbaketrekning fra tyskerne, noe som til slutt tillot de allierte å gjennomføre sine siste offensiver.
9. Hundre dagers offensiv (1918)
Oversikt: Det kan beskrives som en serie av allierte offensiver som varte fra 8. august til 11. november, som endelig brøt stillstanden og dermed førte til slutten på krigen.
Betydning: En ubarmhjertig fremrykning av de allierte maktene, bestående av koordinerte offensiver støttet av stridsvogner, fly osv., drev den tyske hæren inn i kontinuerlig tilbaketrekning, som endte med våpenhvilen signert 11. november 1918.
Slagene som ble utkjempet under første verdenskrig var avgjørende øyeblikk som bestemte den endelige utfallet av konflikten, og som også hadde dype og varige konsekvenser for militærstrategi og global politikk. Hver av disse viktige første verdenskrigslagene demonstrerte tapperhet, utforsket ideen om krig som en kamp for overlevelse, og viste folk hvor grusom krigføringen var på den tiden. Dermed vil kjennskap til disse kampene gi en mer intrikat forståelse av den dype betydningen som Den store krigen er forankret i.