Norwegian Bokmål (Norway)
Historie om Dubrovnik
Reiser og destinasjoner

Historie om Dubrovnik

Forfatter: MozaicNook

Dubrovnik, som ligger på den sørlige kysten av Adriaterhavet, er et av Kroatias viktigste historiske og kulturelle sentre. Det ble grunnlagt på 700-tallet som en liten bosetning av flyktninger fra den romerske byen Epidaurum (dagens Cavtat) som hadde flyktet fra de slaviske og avarske invasjonene. Ifølge legenden bosatte flyktningene seg på en liten øy kalt Laus, som betyr "stein" på gresk. Over tid smeltet øya Laus sammen med fastlandet, og den nye bosetningen ble kalt Ragusa, etter det latinske ordet for stein. Andre teorier antar at Dubrovnik ble grunnlagt enda tidligere.

På 1100-tallet utviklet Dubrovnik seg til et viktig handelsenter. Takket være sin gunstige geografiske posisjon ble byen et viktig knutepunkt for handel mellom øst og vest. Folkene i Dubrovnik utviklet en mektig flåte som dominerte Adriaterhavet og Middelhavet. Handelsforbindelser med mange land i Europa og Midtøsten brakte velstand og rikdom til byen.

I løpet av middelalderen var Dubrovnik under beskyttelse av Byzantium, senere under styret av normannerne, Republikken Venezia, og til slutt Ungarn. I 1358 etablerte Republikken Dubrovnik sin autonomi med Zadar-traktaten og ble formelt anerkjent som en uavhengig republikk under den nominelle beskyttelsen av den ungarsk-kroatiske kongen. Republikken Dubrovnik eksisterte frem til 1808 da Napoleon avskaffet den.

Gjennom århundrene var Dubrovnik kjent for sin diplomati og evne til å opprettholde sin uavhengighet gjennom forhandlinger og handel. Byen var eksepsjonelt multikulturell, noe som ble reflektert i dens arkitektur, kunst og dagligliv. Dubrovnik-statuttet fra 1272 var et av de første juridiske dokumentene i Europa som regulerte livet i byen og beskyttet sivile rettigheter.

Det store jordskjelvet i 1667 var en katastrofe for Dubrovnik, som ødela en stor del av byen og krevde mange liv. Imidlertid gjenoppbygde Dubrovnik seg selv takket være sitt handelsnettverk og internasjonale forbindelser. Gjenoppbyggingen førte til en barokkrevival som ga mange bygninger og kirker deres nåværende utseende.

Mot slutten av 1700-tallet opplevde Dubrovnik en nedgang på grunn av endringer i handelsruter og konkurranse fra andre handelsmakter. Napoleons tropper okkuperte byen i 1806; to år senere, i 1808, ble Republikken Dubrovnik oppløst. Etter Napoleons nederlag ble Dubrovnik en del av Kongeriket Dalmatia innen Habsburg-monarkiet, en status den beholdt frem til slutten av første verdenskrig. Etter første verdenskrig og oppløsningen av Habsburg-monarkiet ble Kroatia og dens territorier en del av Kongeriket serbere, kroater og slovenere, senere kjent som Kongeriket Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Dubrovnik en del av Kroatia som en av de seks republikker i sosialistisk Jugoslavia.

Dubrovnik hadde en enorm innflytelse på kroatisk kultur og litteratur. Byen var et sentrum for intellektuell, kunstnerisk og kulturell liv, og dens litterære og kulturelle arv fortsetter å inspirere i dag. Dubrovnik ga Kroatia mange fremtredende forfattere, kunstnere og intellektuelle hvis verk og bidrag reflekterer byens rike historie og kulturelle identitet. Noen av de mest kjente personlighetene fra Dubrovnik er:

Marin Držić (1508-1567)

Den mest kjente kroatiske dramatikeren og komedieforfatteren fra renessanseperioden, han skrev komedier som "Dundo Maroje" og "Skup," som kritiserte de sosiale og politiske problemene i sin tid og var svært populære blant publikum.

Ivan Gundulić (1589-1638)

Gundulić er en av de viktigste barokke poetene i kroatisk litteratur. Hans mest kjente verk, epikken "Osman," feirer frihet og heroisme. "Hymne til friheten," en del av Gundulićs skuespill "Dubravka," er fortsatt et symbol på frihet og patriotisk ånd.

Junije Palmotić (1607-1657)

Han var en poet og dramatiker som skrev historiske dramaer og epikker, inkludert verk som "Pavlimir" og "Cristijada."

Rudjer Bošković (1711-1787)

Selv om han er bedre kjent som vitenskapsmann, var Bošković også filosof og poet. Hans verk påvirket tenkningen innen naturvitenskap og filosofi.

Krigen på 1990-tallet

Krigen begynte etter sammenbruddet av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia da Kroatia og Slovenia erklærte sin uavhengighet 25. juni 1991. Krigen ble utkjempet mellom Kroatia og den jugoslaviske folkearmeen (JNA), som var fullt kontrollert av Serbia og støttet av serbiske og montenegrinske paramilitære enheter. I følge folketellingen i 1991 som foregikk før krigen, utgjorde kroatene et flertall på 77,5% i Dubrovnik, noe som gjorde det klart at forsøket på å erobre Dubrovnik utelukkende var motivert av ønsket om å ta kontroll over kroatisk territorium. Under beleiringen ble Dubrovnik utsatt for intense angrep og bombardementer. Den historiske kjernen av byen, som er under UNESCO-beskyttelse, led betydelig skade. Kulturelle og historiske landemerker som bymurer, palasser og kirker ble angrepet og skadet eller ødelagt.

Beleiringen varte til slutten av 1991, med byen under konstant beskytning og forsyningslinjene kuttet av. Den sivile befolkningen led av mangel på mat, vann og medisinske forsyninger. Det internasjonale samfunnet fordømte angrepene, og Dubrovnik ble et symbol på motstanden og lidelsene til det kroatiske folket under krigen.

Belageringen av Dubrovnik ble formelt avsluttet tidlig i 1992, da kroatiske styrker brøt belageringen og stabiliserte den defensive linjen rundt byen. Ved slutten av året var det meste av Dubrovniks innland blitt frigjort, og JNA trakk seg tilbake.

Det internasjonale samfunnet, inkludert UNESCO, støttet restaureringen av Dubrovniks historiske sentrum. Byen gjenvant gradvis sin prakt og ble igjen et populært turistmål.

Dubrovnik i dag 

I dag er Dubrovnik en av de mest besøkte turistdestinasjonene i Middelhavet. Den er kjent for sin vakre gamleby, som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Byen er også kjent for sitt kulturarv, festivaler og popularitet som filmlokasjon for filmer og serier.

Dubrovniks historie reflekterer en rik og kompleks fortid som har formet byens unike kultur og identitet. Et symbol på frihet, handel og diplomati, forblir Dubrovnik et varig monument over menneskelig motstandskraft og fremgang.

Del:

Stikkord

Dubrovnik